Bugarella's garage

Bugarella's garage

Denne bloggen...

...er ikke stedet for samfunnskritiske sleivspark, dype religiøse diskusjoner, eller interessante betraktninger rundt partikkelfysikk og anyoner.
Dette er stedet for lettsindig fjas, om meg og mitt, og da i hovedsak det jeg gjør rundt folkevognene mine.

Høl

FolkevognpratOpprettet av Bugarella 2014-01-02 22:29

Det finnes mange slags høl.

Musehull i taktrekk, for eksempel, eller hull i veien. Hull i hukommelsen er også et kjent fenomen. Jeg driver med en del tetting av hull om dagen.

Ja, for eksempel så tetter jeg hull i ferieplanene for sommeren 2014. Fy søren, som jeg gleder meg!! Som bloggen min kanskje bærer preg av, så har jeg ikke akkurat bodd i garasjen denne vinteren, som i fjor.

«Hvilken bil er det som har eksplodert her, da?!» spurte den lange fyren i hjørnet tørt her om dagen. Noe har skjedd, men nei, det er kanskje ikke i overkant konstruktivt....?!

Jeg kjenner til gjengjeld at jeg gleder meg så syyyyyyykt til å hente gamle fru B fra låven til Lars og ut og kjøre igjen nå. Trøndelag har vært snøfri hele vinteren, og jeg har hatt et par runder med diskusjon med meg selv om det faktisk ikke egentlig er ok å hente henne ut nå... Sola har jo snudd! Vi har hatt varmegrader i hele desember. Jeg tror ikke det blir vinter! Eller...

Det var noe med hull i hukommelsen... Det meste av snøen i fjor kom etter jul, og året før kom den først til påske.

Vel, uansett, jeg planlegger sommerferie. SCC helgen 15. til 17. august er spikret. Tett akkurat det hullet du også: Kjøp billett i dag!

Men i tillegg har jeg tenkt meg ut på roadtrip. Den første helgen i juli er jeg invitert til bryllup i Kristiansand, og etter litt vurdering, kom jeg fram til at jeg skal kjøre nedover. Etter enda mer vurdering gikk det opp for meg at jeg da kan kjøre folkevogn!! Oooohh....!! Cool! Jeg har lenge hatt lyst til å ta en garasjesafari rundt i norske garasjer, og nå tenker jeg at DETTE må være muligheten.

Så jeg skal «avertere» etter sofaer til låns for å sove på, eventuelt en plenbit for å slå opp telt, enten uka før eller etter, og ikke minst: Garasjer med folkevognrelatert innhold, som jeg kan få ta en titt på! Med kamera. Og penn. Det må foreviges selvfølgelig. Men bare hvis vertene vil – Jeg KAN faktisk la være å ta bilder og skrive om ting også. Innimellom.

Vel, jeg skal finne den norske folkevognsjela, og bekrefte eller avkrefte at folkevognfolk er coolere enn andre folk. I alle fall aircoolere. Er det sånn som jeg tror, at folkevognmiljøet er mer gjestfritt, hjelpsomt, entusiastisk og inkluderende enn alle andre veteranbilmiljøer?

Jeg begynner å planlegge nå, for jeg vil så gjerne finne han gamle mannen som har folkevogna si fra 1950-tallet fremdeles stående på låven, jeg vil finne hun som er som meg, som er én kvinne blant utallige menn, som også ruller seg med grisen på garasjegulvet og blir lykkelig av det (heter det «grease», kanskje....?!?), han som har trettito folkevogner på uthuslemmen, og ikke klarer tanken på å kvitte seg meg med noen av dem, og selvfølgelig også de som er selve sjela, selve hjertet i det norske folkevognmiljøet: De som kjører sine Type 1, Type 2, Type 3 og Karmann Ghia med senket puls og ro i sjelen hele sommeren, og rusler rundt hele vinteren og føler at det er «noe» som mangler. De som lager treff og moro, og hilser med tydelig hånd og et bredt smil til alle andre som kjører gammel folkevogn. Og blir lykkelig av dét også.

Kanskje er det et eller annet magasin som kan være interessert i reiseskildringen min. Hvis ikke blir det en blogg-greie. I all hovedsak blir det en folkevogngreie. MIN greie, fordi jeg digger folk. Og vogn. Mye.

Vel, om du kjenner deg bare LITT kallet – det trenger ikke være så veldig – så kan du jo ta mål av sofaen eller plena, og se om den passer til en dame 164 cm. Jeg legger opp løypa etter forekomst av sofaer og plenflekker, garasjer og andre folkevognfolk, og plotter inn på kartet. Og jeg kjører gjerne på veier med hull. Kanskje helst nettopp dét.

Vel , apropos hull...


Jepp. Rusthull. Lengst bak på kanalen på ovalen, og opp mot hjulbuen. Så jeg tetter de også. Eller, hittil har jeg kommet til at jeg løsner karosseriskruer og skal løfte på hatten for å komme til. Jeg hadde egentlig tenkt å poppnagle fast aluminiumsplater over rusthullene, i ekte 1950’s bon’kaill-style, men de var liksom litt mer, eh...hullete enn jeg hadde tenkt. Ja, altså før jul så trodde jeg jo bilen var så godt som rustfri. Nå tenker jeg at jeg må gå over blogg-, forum- og facebookinnleggene mine, og endre tekstene til ‟rustfri ”. Du vet, sånn som når folk lager fiktive gåseøyne med pekefinger og langfinger i lufta på begge sider av hodet, når de skal overforklare at de har vært ironiske.

Alt er relativt. Også hull.

En av mine garasjekompiser sa forresten her om dagen:
«It became a lot more fun screwing, when we got a woman in the garage!»
Ja, det var altså den dagen jeg hadde med hjemmebakte julekaker.


Så alle anbefales herved å slippe kvinner inn i garasjene. Screw you!















  • Kommentarer(5)//www.solveig.no/#post45

I think it's dead...

SkruingOpprettet av Bugarella 2013-11-05 20:47
Jeg gøyv på girkassen på The Mousemobile her om dagen, med det mål for øyet, å få den ren, for så å skifte pakninger, foringer og mansjetter, og sette den inn igjen, og håpe på det beste.
Snakk om gørr... Det var et lag under den som minnet mer om gummi enn noe annet, men sannsynligvis er det en fin blanding av olje og sand eller noe. Nesten litt gøy å få tak på dritten, og vrenge av et tykt lag, og finne en vakker girboks fra 1954 under.

Men mens jeg sto der, så begynte jeg å tenke på denne girboksen som har stått under vann. Jeg så hullet der starteren hadde stått, med dette gråhvite pulverlaget av irr, som også rant i store strømmer ut av boksen, som en grøt fordi det var blandet med vann, da jeg tappet "oljen" av girkassen.
Vel, det begynte å gå opp for meg, at det kanskje er noe naivt å tro at denne noen gang skal fungere igjen.
Etter råd fra han lange i hjørnet, skrudde jeg av enden på girboksen, og fant store mengder av dette irret der også.


Det er ingen grunn til å tro annet enn av den er full av dritten innvendig også, og det er sikkert bare å innse at det er SÅ små sjanser for at den girboksen lever. Gjør den det, er levetiden sannsynligvis så kort at den ikke er verdt arbeidet.
Det er litt skuffende, jeg må si det... Den dønn originale bilen må byttes ut del for del.
Jeg har kommet frem til at jeg må overhale motoren fullstendig også, av samme årsak. Jeg vil tror den har tatt skade av drukningen på lik linje, og gjør jeg jobben halvveis, så dreper jeg den sikkert helt.
Men det kan jeg ikke ta nå, i første omgang.
Såh... Motor og girkasse til oval? Anyone? :)

Hadde forresten en veldig artig fotosession i garasjen med en fotografkompis av meg for et par uker siden. Så nå er bildene til Bugarella's garage-kaldenderen 2014 klare. ;)


Screw water in places where it shouldn't be! And keep up the good spirit, folks!


From Bugarella with Love <3



  • Kommentarer(3)//www.solveig.no/#post44

It's time...

SkruingOpprettet av Bugarella 2013-10-13 19:59
Well, well, well...
It's time.

Time to screw, and time to brag, ehh... I mean blog about it.

Jeg ble ganske passe lei her i vår, men Gamle fru B har gått som ei klokke hele sommeren. To turer tur/retur Oslo, en tur til Rondane, en tur til Snåsa, og ellers har den fungert som hverdagsbil hele sommeren. Det er BOBLA SI DET! <3 ELSK!

Men nå er hun satt unna på låven til Lars (det hørtes så bra ut, så jeg måtte bare skrive det, men han er altså min bror).
Dette bildet er fra den siste morgenen hjemme:

Og de siste ukene, dagene kanskje, jeg er alltid litt usikker på aspektet tid, har jeg hatt veldig lyst til å skru igjen. Og da jeg kom bort i garasjen i dag, så oppdaget jeg at mens jeg har vært drittlei og ikke gjort noe som helst i garasjen, så har jeg faktisk gjort ganske mye likevel. Det var jo litt gøy å oppdage.

Jeg kan ikke fortelle alt som har skjedd, for da blir dette blogginnlegget langt. Men for å oppsummere kort, har det kommet for en dag at bilen har stått under vann en periode, en eller annen gang før jeg kjøpte den. Jeg skal spare dere for all eder og galle inni mitt hode i den forbindelse, da selgeren naturligvis visste om dette, men unnlot å nevne det. Jeg setter meg heller i lotusstilling, med albuene i 60 graders vinkel, plasserer tommel mot pekefinger, og sier med dyp og sindig stemme: "FAEN I HELVETE!!!"

Og så er jeg ferdig med det.

Vel, jeg skulle "tappe motoroljen" av motoren i dag, og det så slik ut:

Nei, se, her er det jammen litt motorolje også:

Det så ca likedan ut da jeg tappet av "giroljen" i sommer også. Så det er mulig både motor og girkasse er døde, men det vil vise seg etter hvert.

I vår oppdaget jeg også at det var en umiskjennelig duft av ammoniakk i bilen, da varmen kom, og alle duftende proteiner tinet opp fra vinterdvalen.
Jeg fant etter hvert ut at den verste stanken kom fra taktrekket over sideruten bak på høyre side, og der fant jeg jaggu et musebol du!
Her er bolet etter at jeg fikk plukket det hele ut av bilen. Og ja da, det du ser innringet er: En død mus.

Doen deres har vært rett ved siden av. Jeg har damprenset, vasket, tekstilrenset, og plukket ut det som plukkes ut kan, og nå er det ikke så verst...

Så, jeg kan vel oppsummere det jeg har gjort hittil, med at jeg har fått mye mer å gjøre.
Men det er fremdeles mye bra bil igjen. Og jeg har en plan. Og jeg har gitt meg selv tid til sommeren 2015. Da skal den på tur til Tyskland, har jeg tenkt.

Vi skrus!


PS: Til alle venner, kjente, dere jeg har møtt, men ikke kjenner, og til dere jeg ennå ikke har rukket å møte, men som er en del av det kule gammelfolkevognmiljøet: Tusen takk for nok en fantastisk morsom sesong, med fine turer, treff og møter! Gleder meg til våren!







  • Kommentarer(2)//www.solveig.no/#post43

Skrot-tur

FolkevognpratOpprettet av Bugarella 2013-05-26 00:39
Jeg har vært på en så utrolig kul skrot-tur i dag. This is my kind of wilderness!
Etter en rekognoseringsrunde tidligere i uka, så fant min skrotturvenn ut at han gjerne ville ha noen deler av ett av vrakene vi hadde vært og sett på.
Så, ærlige som vi er, så spurte vi om lov til å plukke litt, og det var greit. I dag var det "ha-med-dag", og jeg for min del, la inn en fotoseanse.
En del av disse bilskrotdalene burde vært fredet, og denne er en av dem. Vakkert!
En utrolig morsom tur! Mye mer spennende og givende enn vanlige turer i skogen, og jeg ble da sånn passe sliten også. Hæli! Give me more!

By the way, siden du lurer:
Nei, jeg har ikke solgt ovalen.
Nei, jeg har ikke sluttet å skru bil.
Ja, jeg kjører masse folkevogn for tida!
Men jeg er midlertidig tom for tid og mentale ressurser til å blogge om det. :)

I screw you a lot anyway!! Og så sees vi på Trøndertræff lørdag 1. juni på Skansen!

  • Kommentarer(4)//www.solveig.no/#post42

When reality kicks in…

FolkevognpratOpprettet av Bugarella 2013-04-30 09:19

Nå er gamle fru B på veien, og det er vår! I alle fall noe som minner om noe som kan bli. Herlig! Motoren går som den skulle vært pleid av en sykepleier hele vinteren, og bortsett fra en ulyd i vifta/dynamoen (jeg tror det er fiksbart), og at hornet lager lyd kun i en og annen vilkårlig venstresving, men aldri ellers, og at venstre baklys ser ut til å falle ut i slake høyresvinger – Ja, så er alt på stell!

Veldig gøy, den morsomste vinteren ever, og den fineste bilen. Jeg kan ikke selge den. Er det noe i livet jeg ville angret på, så var det dét…

Så frøken Bugarella stikker den smurningsvarte, lille damefingeren sin i jorda.

Jeg har fått tilsagn på ei tomt, og skal etter all sannsynlighet bygge meg hus i løpet av siste halvår av 2013. Jeg har fått litt fart på et musikkprosjekt jeg har jobbet med etter jul, og har tenkt å gjøre et forsøk på å få det litt mer ut på veien etter sommeren. Jeg har fremdeles tre barn.

For å sitere min gode, men i dette tilfellet under beltestedetslagferdige far. ”Har du egentle råa å tia te å ha allj di dær folkevognen?!?”

Pokker da. Det var da voldsomt til behov for realitetsorientering av sin egen datter. Kan det være mulig å få lov til å leve sitt eget naive og ubekymrede liv i fred? Uten tanke på at noe bør ut, både av tidsplanen og økonomibudsjettet.

Men han har nok rett. Jeg har ant det selv en stund også. Jeg er nødt til å kutte ned både på prosjektet og utgifter, og få et overblikk over mitt nye liv som huseier.

Så hvem skal i så fall ut? Barna er utelukket. De er ikke til salgs under noen omstendighet, selv om jeg i et øyeblikks oppgitthet en gang truet unge herr Eksospott med å legge ham ut på Finn.no for salg, hvis han ikke sporenstreks gjorde som jeg sa. Seksåringen fniste, og så på meg med glimt i øyet. Før han fem sekunder etter hadde forandret uttrykk, og spurte: ”Særriøst, mamma?” ”Nei, det er ikke det,” svarte jeg. ”Ikke under noen omstendighet. Jeg elsker deg selv når du ikke hører etter!”

Vel åkei, så de er altså utelukket. Sangen og komponeringen min koster lite per i dag, så det vil gjøre en liten forskjell i regnskapet om jeg slutter med det. Da er det igjen bare et par folkevogner egentlig. Hvorav den ene nylig ble fredet…

Jeg ser tegningen, kartet, og spikeren i kista i et prosjekt jeg ennå bare har rukket å glede meg til å begynne med. Ovalen Ahab. Den ville kostet meg en del å få på veien, mange arbeidstimer, som jeg i alle fall ikke vil finne kommende vinter, jeg ville stått uten folkevogn på veien neste år, hadde jeg solgt gamle fru B, og jeg hadde heller ikke fått gjort noe som helst mer med henne, hadde jeg beholdt henne. I rettferdighetens navn, bør jeg heller bruke litt av pengene på sikkerhetsseler til ungene, nye dørlister, og en del annen småsnacks på gamla. Og resten på hus.

Så ovalen fra 1954 er snart ute for salg, men jeg vil ha igjen det jeg ga for den. Hvis ikke kan det vente litt, så jeg får tenkt meg om én gang til.

Jeg håper noen andre kan yte den rettferdighet, mens jeg yter gamle fru B, mine barn, mitt nye hjem og min far rettferdighet og respekt. Om noen år kan jeg kjøpe meg en annen oval, eller split, eller en variant. Akkurat nå skal jeg stå her med fingeren i jorda en stund, og pirke ut en hustomt.

When reality kicks in, something else to be kicked out.

  • Kommentarer(0)//www.solveig.no/#post41

Oh happy day!!

SkruingOpprettet av Bugarella 2013-04-07 22:30
Det er utrolig lenge siden sist... Jeg vet. Om noen skulle ha savnet fjaset mitt, så beklager jeg mangelen på oppdateringer, men jeg har igjen blitt utrolig lei av mitt eget pjatt. Skruing derimot, har jeg fortsatt veldig sans for.
Og nå skal dere høre, dere som fortsatt gidder å stikke innom bloggen min i ny og ne:
JEG HAR STARTET GAMLE FRU B I DAG!!!
Weeeeeehhhheeeee!!!
Nok en gang med kyndig, tålmodig og lærerik hjelp av Ståle, som er og blir en knupp.
Jeg har prøvd siden torsdag å få tenning på gamla, men det måtte litt justering av fordeler til, riktig plassering av pluggledninger, og ikke minst litt ekstra power. LITT 12 V, og den startet altså til slutt.
Det er ikke verst, synes jeg, når motoren er overhalt light av en sykepleier/sydame/journalist. Det hadde ærlig talt ikke forundret meg, om den motoren aldri hadde startet mer.
Men nå er selvtilliten på topp!!! Jeg har luftet bremser, alle skjermene er på, og front- og baklykter er remontert.
Det siste hadde jeg gruet meg til lenge, for jeg var sikker på at det kom til å bli et skikkelig arbeid å få de ledningene på rett plass. Det tok ti minutter. Oohhh... Jeg er ikke sikker på om de er helt rett koblet ennå, for lysene er ikke behørig testet, men nå tenker jeg at jeg skal takle ti minutter til.
Sist men ikke minst, HJULA ER PÅ:

Dette er jo en merkedag - Virkelig! Min første boble, min første motor, min første vinter tilbrakt i all hovedsak i en garasje, min første vår med hender som ser ut som de tilhører en middelaldrende maskinist - Kronet med en motor som starter og går - IGJEN. Det er veldig deilig.
Jeg har hatt en fantastisk spennende og artig vinter, med utrolig mange lærerike og morsomme timer i garasjen. Så oppi lykken, er det et snev av vemod. Og lettelse. Og forventning. Det er vår, snart er det sommer. Og enda bedre: Plutselig er det vinter igjen.

Målet er viktig, men folkens, glem aldri det viktigste: La oss kose oss på veien!

Screw you loads!!!

  • Kommentarer(2)//www.solveig.no/#post40

Hva er det jeg driver med?!?

FolkevognpratOpprettet av Bugarella 2013-03-10 22:11

Ja, det kan du saktens spørre om…

Jeg har ikke skrudd på to uker. Så hva er det da jeg har brukt tiden på?

Jeg hadde en samtale med min aller beste venninne her om dagen. Ingrid er en herlig sjel, som jeg kan si alt til, og som sier alt til meg. For noen år siden var dette på godt og vondt, nå er det bare godt. Vi trenger alle noen som støtter og roser, men som innimellom røsker litt opp i de fastgrodde røttene.

Vel, uansett, vi hadde en samtale om det å ligge på sofaen, hvor jeg sier at jeg ikke forstår folk som aktivt ligger på sofaen. Jeg fatter ikke konseptet ”ligge på sofaen”, og det sa jeg til Ingrid, og føyde til:

”Du pleier vel ikke å ligge på sofaen?!?!”

Etter dette har den stakkars jenta ikke turt å ligge på sofaen… På lørdag var hun både ut på skitur, ryddet i hjemmet sitt, og ba meg på middag, alt for å unngå å ligge på sofaen.

Det er mulig det egentlig er jeg som har et problem her. Kanskje er det sunt å ligge på sofaen i blant, men jeg fatter likevel ikke helt konseptet.

Men jeg har altså ikke ligget på sofaen de siste to ukene, det har jeg ikke. Jeg har derimot blant annet tatt en dagstur til Tønsberg! Jeg og min eldste sønn Ola, vi sto opp klokka fem sist torsdag morgen, og kjørte til Værnes. Så tok vi flyet til Sandefjord, og der ble vi plukket opp av en aldeles fantastisk fin fyr, som heter Leif Egil, og som er medlem i Telehiv Jumpers. Han serverte oss frokost på Høyjord, som er nettopp bygda hvor min kjære oval Ahab ”kommer fra”. Den gjør ikke det, da. Den ble laget i Tyskland, som alle de andre. Men Sverre, han som kjøpte den, han vokste opp på et gårdsbruk på Høyjord, og det gårdsbruket fikk jeg og Ola se på torsdag.

Vi tok en tur til Unneberg bil og leverte bannerne jeg hadde lånt til Aircooled Amazing race 2012, og etterpå fikk vi kaffe hjemme hos Jens-Ole. Fin formiddag!

Turens høydepunkt var å treffe Sverre og Signe. Sverre kjøpte ovalen min ny i 1954, og han kunne fått en folkevognboble i lys grønn med én gang, men han ventet i en måned på å få den i strato silver.

-Den var så fin! sier Signe drømmende, med stjerner i blikket.

Sverre traff Signe etter at han hadde kjøpt bilen, og den vakre og sjarmerende fruen, svarte ikke på om bilen hadde hatt noe med saken å gjøre.

Det var et fantastisk trivelig møte, og Sverre og Signe gleder seg på å få prøve bilen min, eller sin, igjen.

Vi var ganske slitne da vi stupte i seng, jeg og Ola, hjemme på Melhus igjen på kvelden. Men alle var enige om at det hadde vært en fin dagstur på 120 mil tur/retur.

Jeg lærte forresten på turen, at man ikke får med uttrekkbare grillspyd ombord på fly, selv om grillspydet var brukt til hederlige formål på et skolearrangement dagen før.

Ja, og så har jeg sunget litt. Jeg har diktet også. Jeg ble nemlig spurt om å tonesette noen dikt av Melhus-dikteren Ragna Rytter til åpningen av en kunstutstilling, og det ville jeg jo gjerne. Så da komponerte jeg noen melodier, og tok med meg min rosa gitar. Jeg har ærlig talt aldri opptrådt offentlig med å spille gitar før, men det gikk egentlig veldig fint. Mulig det er fordi jeg er litt skrudd, selv når jeg ikke skrur.

Men i dag har jeg fått et 15 minutters kurs i ”Hvilken-pakning-skal-hvor-på-en-1200-motor” av min godeste inspirator og motivator, Alien, så nå er jeg klar for bilrelaterte aktiviteter igjen. Ingen ligging på sofaen. Det blir aldeles deilig!

PS: Det går an å glede seg til å se hva Alien driver og skrur på også. Det blir et fantastisk skue, når den ruler på veien til våren.

Screw us all, always!

  • Kommentarer(0)//www.solveig.no/#post39

Topp hjelp

SkruingOpprettet av Bugarella 2013-02-24 21:13

Sylinderhoning med vanlig, mekanisk hon er herved gjennomført. Passe fart i bevegelsen, passe rotering, 45 grader i begge retninger.

Tja, jeg vet ikke? Det ble kanskje ikke så verst?

Men da jeg kom til garasjen i dag, fikk jeg en smule subtil kritikk igjen:
”De’ du ha gjort e VÆLDI bra... Men du ha itj gjort de’ NOK!”

Men jeg hører bare det jeg vil høre. Jeg spurte en motorkyndig person til, som sa at det var bra nok. Jeg var ikke mentalt innstilt på å rykke en plass tilbake.

Jeg har også pusset stempler og skiftet stempelringer. Det SER i alle fall bra ut:

Men jeg er så veldig spent på om jeg gjør noe som egentlig blir fullgæli, og motoren aldri starter mer. Da er det ingen, aller minst jeg, som har noen peiling på HVA det er jeg har gjort galt, når jeg har stått her og kokkelert alene. Time will show!

Men i dag fikk jeg hjelp. Det var tid for å skru på toppene igjen, og det ble for mye for en liten hjerne å huske på alt som da måtte huskes, så det var best å få med et par handy-men. Disse gutta er så handy, at de er et skikkelig handy-kupp begge to. De har sånn handy-kupp-bevis, så de kan parkere på de beste plassene utenfor kjøpesenter og sånt.

Ingen hadde nemlig noen klemme som passet stemplene mine, når ringene skulle klemmes sammen, og sylindrene tres over. Det ble mildt sagt litt vanskelig å få til uten, spesielt siden jeg har insistert på at ingen flere stempler skal plukkes av. Ingen!

Men med et par minutters arbeid, var verktøyet i orden, og da var det plankekjøring.

Etter å ha fått en innføring, måtte jeg selvfølgelig ta den andre siden selv.

Og da mener jeg ALENE. Jeg mener det MÅ være mulig for én person å få på sylinderen på stempelet med et så bra verktøy.

Kanskje…?

Tvilte ALDRI!

Moment of truth:

Alt gikk fint! Ja, bortsett fra det som selvfølgelig måtte skje, det ligger i navnet: Ingen husket gløm-blækket. Før etter at den første toppen var ferdig montert. Det ligger vel i tidsskjemaet til alle som monterer motor det, at i alle fall én av de to kjøleblikkene skal glemmes.

Nå har jeg rett og slett ikke peiling på hva som er neste punkt på listen. Jeg har vært HIT i hodet mitt, men ikke lenger. Dette kan bli spennende, for selv om jeg har blitt en kløpper på å demontere motor, skal ingen tro at jeg har peiling på å sette sammen igjen.

Spennende.

Fortsettelse følger…

Screw you!

  • Kommentarer(2)//www.solveig.no/#post38
Neste »