Bugarella's garage

Bugarella's garage

Denne bloggen...

...er ikke stedet for samfunnskritiske sleivspark, dype religiøse diskusjoner, eller interessante betraktninger rundt partikkelfysikk og anyoner.
Dette er stedet for lettsindig fjas, om meg og mitt, og da i hovedsak det jeg gjør rundt folkevognene mine.

When reality kicks in…

FolkevognpratOpprettet av Bugarella 2013-04-30 09:19

Nå er gamle fru B på veien, og det er vår! I alle fall noe som minner om noe som kan bli. Herlig! Motoren går som den skulle vært pleid av en sykepleier hele vinteren, og bortsett fra en ulyd i vifta/dynamoen (jeg tror det er fiksbart), og at hornet lager lyd kun i en og annen vilkårlig venstresving, men aldri ellers, og at venstre baklys ser ut til å falle ut i slake høyresvinger – Ja, så er alt på stell!

Veldig gøy, den morsomste vinteren ever, og den fineste bilen. Jeg kan ikke selge den. Er det noe i livet jeg ville angret på, så var det dét…

Så frøken Bugarella stikker den smurningsvarte, lille damefingeren sin i jorda.

Jeg har fått tilsagn på ei tomt, og skal etter all sannsynlighet bygge meg hus i løpet av siste halvår av 2013. Jeg har fått litt fart på et musikkprosjekt jeg har jobbet med etter jul, og har tenkt å gjøre et forsøk på å få det litt mer ut på veien etter sommeren. Jeg har fremdeles tre barn.

For å sitere min gode, men i dette tilfellet under beltestedetslagferdige far. ”Har du egentle råa å tia te å ha allj di dær folkevognen?!?”

Pokker da. Det var da voldsomt til behov for realitetsorientering av sin egen datter. Kan det være mulig å få lov til å leve sitt eget naive og ubekymrede liv i fred? Uten tanke på at noe bør ut, både av tidsplanen og økonomibudsjettet.

Men han har nok rett. Jeg har ant det selv en stund også. Jeg er nødt til å kutte ned både på prosjektet og utgifter, og få et overblikk over mitt nye liv som huseier.

Så hvem skal i så fall ut? Barna er utelukket. De er ikke til salgs under noen omstendighet, selv om jeg i et øyeblikks oppgitthet en gang truet unge herr Eksospott med å legge ham ut på Finn.no for salg, hvis han ikke sporenstreks gjorde som jeg sa. Seksåringen fniste, og så på meg med glimt i øyet. Før han fem sekunder etter hadde forandret uttrykk, og spurte: ”Særriøst, mamma?” ”Nei, det er ikke det,” svarte jeg. ”Ikke under noen omstendighet. Jeg elsker deg selv når du ikke hører etter!”

Vel åkei, så de er altså utelukket. Sangen og komponeringen min koster lite per i dag, så det vil gjøre en liten forskjell i regnskapet om jeg slutter med det. Da er det igjen bare et par folkevogner egentlig. Hvorav den ene nylig ble fredet…

Jeg ser tegningen, kartet, og spikeren i kista i et prosjekt jeg ennå bare har rukket å glede meg til å begynne med. Ovalen Ahab. Den ville kostet meg en del å få på veien, mange arbeidstimer, som jeg i alle fall ikke vil finne kommende vinter, jeg ville stått uten folkevogn på veien neste år, hadde jeg solgt gamle fru B, og jeg hadde heller ikke fått gjort noe som helst mer med henne, hadde jeg beholdt henne. I rettferdighetens navn, bør jeg heller bruke litt av pengene på sikkerhetsseler til ungene, nye dørlister, og en del annen småsnacks på gamla. Og resten på hus.

Så ovalen fra 1954 er snart ute for salg, men jeg vil ha igjen det jeg ga for den. Hvis ikke kan det vente litt, så jeg får tenkt meg om én gang til.

Jeg håper noen andre kan yte den rettferdighet, mens jeg yter gamle fru B, mine barn, mitt nye hjem og min far rettferdighet og respekt. Om noen år kan jeg kjøpe meg en annen oval, eller split, eller en variant. Akkurat nå skal jeg stå her med fingeren i jorda en stund, og pirke ut en hustomt.

When reality kicks in, something else to be kicked out.

  • Kommentarer(0)//www.solveig.no/#post41