Bugarella's garage

Bugarella's garage

Denne bloggen...

...er ikke stedet for samfunnskritiske sleivspark, dype religiøse diskusjoner, eller interessante betraktninger rundt partikkelfysikk og anyoner.
Dette er stedet for lettsindig fjas, om meg og mitt, og da i hovedsak det jeg gjør rundt folkevognene mine.

Smekre hekker

FolkevognpratOpprettet av Bugarella 2012-12-08 10:13

Skjønnheten ligger i hekken, spør du meg. Det er utrolig mye som er pent bakfra.

Hvordan ser din favoritt ut? Liten og smal, med smånette former?

Eller litt rundere og mer omfangsrik?

Jeg kan ikke noe for det, men jeg digger bakender, og jeg snur meg etter dem rett som det er. Personlig har jeg alltid likt de eldste – Nesten så jeg kan si at jo eldre, jo bedre. Smal, høyføtt, tiltalende, med diskret detaljer og slanke linjer. Det er meg.

Nei, eller altså, det er slett ikke meg… Jeg er vel mer av den kortføtte typen, med kurvede linjer.

Åkei, jeg er på bærtur. Jeg skal hente meg inn igjen.

Vel, meningen var å ta dere med på en tidsreise i bakender. Folkevognbakender. Men jeg må medgi at jeg er litt ute og kjører, og at jeg kanskje ikke har hekket nok. Jeg vet nemlig litt om hva som skiller de lekre folkevognrumpene fra hverandre, men ikke alt. Så lær meg noe! Fyll inn med kommentarer, på de detaljene jeg har glemt/ikke vet. Jeg digger jo som tidligere nevnt å lære noe nytt!

(Jeg oppdaterer innlegget når jeg få ny informasjon.)


1930-tallet

På 1930 var det en forholdsvis kjent fyr i Tyskland, som hyrte inn noen andre karer, for å designe en bil til folket. Erwin Komenda, Josef Ganz og Ferdinand Porsche samarbeidet, eller kanskje de sloss, og kom frem til at dette var bilen de ville skjenke verden:

Prototypen på det som skulle bli verdens mest solgte bil i løpet av kort tid, dog etter en pause da de europeiske landene var mest opptatt av å skyte på hverandre, hadde ikke bakrute. Det er mulig de hadde ryggesensor på den tiden, og at de fant ut at den ble unødvendig da de fikk til å sette inn bakrute. ”Se! Vi trenger ikke ryggesensoren likevel! Vi kan se bakover selv!! Wow!”

Jeg er sikker på det var sånn.

I alle fall, bilen er ganske sær. Her kommer mitt forbehold inn, om at jeg NESTEN liker de så gamle som mulig. Prototypen er ikke så veldig smånett, og jeg skjønner godt at de videreutviklet bilen.


Krigsårene

Som vi alle vet hadde tyskerne Type 1 klar i 1938, men da krigen kom, ble ikke bobla satt i produksjon på ordentlig, som det egentlig var tenkt. Den ble brukt som kjøretøy for tyske offiserer, da med chassis fra Kübelwagen og firhjulstrekket fra Schwimmwagen. Bilen ble kalt Kommandeurwagen, eller Type 87, og den er kanskje min favoritt.

De hjulene der må jo tiltale en traktorguri. Ikke akkurat smånett, men det understreker den lille, høye og spretne baken, i alle fall.

Vel, etter hvert måtte tyskerne gi opp sin plan om å erobre verden. De var slått til grunnen, og en britisk major ved navn Ivan Hirst stablet folkevognfabrikken Wolfsburg på bena i et sønderknust land. Hirst satte all sin ære i å gi folket en vogn.


Split

Produksjonen av Type 1 Split var i gang. De strevde med å få laget glass i bue på den tiden, så frontruta var helt rett, og for å få bakruta til å følge formen på bilen, måtte den være todelt.

Retningsviserne var piler med orange glass og en liten lyspære inni, som hang fast rett bak fremdørene. Baklysene var knøtt små, og det samme var nesen med skiltlys, som hadde integrert bremselys. Låseknappen på motorlokket var også på sitt minste, og hele hekken var smånett og deilig. Aaaahhh… Ønsker meg. Mye.

Den første hekkendringen kom i 1952, da zwitteren gjorde sitt inntog. Fremdeles med delt bakrute, men med nye støtfangere. Den hadde baklys med separate bremselysglass, de såkalte hjertebaklysene, og endret design på skiltbelysningen, uten integrert bremselys. Den var også den første med forniklete lister i gummilistene rundt bakrutene.


Oval

Våren etter, i 1953, kom ovalen, med hel bakrute uten midtstolpe, og 23 prosent bedre sikt. Det er ikke rart at det tok ytterligere nesten 60 år før ryggesenor ble in igjen.

Den er sexy denne også, absolutt. Fremdeles så smånett og fin, og formen på bakruta er kort og godt herlig.

I 1956 kom de hjerteformede bremselysene oppå baklysene bort, og ble erstattet med bremselys og baklys i samme glass, og da med noe større glass en før.

Frem til 1956 hadde bobla ett enderør på eksospotta, mens det dette året ble to.


Inn i 1960-årene

I 1958 ble bakruta enda litt større, og i 1960 ble retningsviserpilene erstattet av blinklys integrert i baklysene. Her er en 1959-modell:

I 1962 ble baklysene enda større, med øverste del i oransje blinklysglass, slik vi etter hvert ble vant til at blinklys ”skal være”.

1964-modellen er for meg et stilskifte, hvor det egentlig ikke skjedde så mye i baken, men den bredere halen med skiltlys begynte å gi boblehekken et generelt bredere utseende. På denne årsmodellen var det også en endring på motordekselet rundt skiltbelysningen, hvor den W-formede profilen ble erstattet med én enkelt bue.

I 1965 ble bakruta enda større, i 1966 ble 1200- og 1300-modellene merket med henholdsvis 1200 og 1300 på motordekselet, og i 1967 kom 1500-modellen, med endret form på motordekselet, som skulle gjøre det lettere å åpne etter mindre sammenstøt.


Brytningsåret 1968

1968 var et markant endringsår. Da kom den modellen som hadde de største forandringene i boblas historie. Hekkmessig vises det fordi støtfangere, skjermer, panser og motordeksel ble større og kraftigere, og baklyktene ble større.
I 1970 fikk 1500 ekstra kjøleribber i to grupper på motordekselet, og i 1971 fikk også 1300 og 1302 det samme.

I 1972 fikk 1300 og 1302 høyere bakrute, og kjøleribbene gruppert i fire. I 1973 kom den nye modellen 1303 med nye baklykter.

1975-modellen hadde hale med skiltbelysning med nitten riller på toppen, og karosseriplaten bulet ut mer ved eksosrørene. Om noen har en link til bilde av denne modellen, så vil jeg gjerne se den! Det har jeg til gode å finne. Jeg fant utrolig mye annet, da jeg googlet på Kvasir etter ”lekre bakender”, men ikke en eneste 1975-modell.


Fremtidens boble (som sprakk?)

I 1976 var eventyret over, egentlig. Bobla ble kun levert på bestilling i Norge, og da bare i modellene 1200 eller 1303 cabriolet. Skiltbelysningshalen var nå fremstilt i plast. Så har du en 1976-modell med plasthale, som var førstegangsregistrert i Norge, ja da kan du være fornøyd.

Utviklingen i utseendet på bobla skyldes nok i størst grad praktiske årsaker, og at bruksegenskapene ble forbedret. Likevel er det interessant å se på moten ellers i disse årene, med de stramme og rette linjene med diskret detaljer, som var moderne på 50-tallet, mot de flagrete og voldsomme plaggene på 70-tallet. Mote spilte nok også en rolle den gang, og vi kan jo virkelig lure på hvordan bobla hadde sett ut i dag, om de hadde fortsatt å produsere den.

Sånn, kanskje:


Heh…

Dra meg baklengs inn i folkevogna, og ha en riktig så skrudd helg!



  • Kommentarer(0)

Fill in only if you are not real





Følgende XHTML-tags er tillatt: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS og Javascript er ikke tillatt.